Eksospotte til Normo 3Z - Februar 2017

Lagt inn av Gunnar Holmstad (NNFA) den
Vi følger her arbeidet med nyproduksjon av eksospotta til en Normo 3Z. Hele prosessen er en serie av innlegg, hvorav dette er det andre. Andre innlegg er:
Eksospotte til Normo 3Z - Januar 2017
Eksospotte til Normo3Z - Mars 2017
Eksospotte til Normo 3Z - April
Eksospotte til Normo 3Z - Mai 2017
Eksospotte til Normo 3Z - Juni 2017

3. februar 2017

Vi har fått nye bilder av arbeidet med støpemodellene fra modellsnekker Bjørn Anderssen. Bjørns bildetekster er satt i kursiv.


Høvling og pussing til riktig form. Pusseklosser med R100 og bøyelig kloss med litt spenst.

Linjer for tangeringspunkt er målt ut fra delelinjen og senterlinje. Når malen tilpasses skal merkene på malen stemme med linjene på modellen.

Mal R100 med utløp til de to tilstøtende radiene bli laget. Tangeringspunktene mellom radiene som er markert på oppslaget blir også markert på malen.

Mal R1000 blir laget og høvling/pussing til riktig form utført. Legg merke til de to strekene midt etter de første stavene på begge sidene av delingen. Mellom steken og delingen blir det ikke høvlet eller pusset slik at staven beholder sin en grad skrå slik den er limt opp i dette området.

Slipp på endene og justering til riktig lengdemål blir gjort med en fresemal med 2 gr. skrå og en håndoverfres.

Utseende etter første fresing.

Resten freses vekk med en jevntykk fresemal.

Ferdig hovedform modell.

Alle mål blir kontrollert med krympmål.

Alle viktige mål er skrevet inn på oppslaget som i tillegg er i full målestokk med krympmål.

10. februar 2017

Fredag 10.feb fikk vi nye bilder fra modellsnekker Bjørn Anderssen. Hans bildetekster er satt i kursiv.

Material for utviserne som skal gi styring for de to store kjernene blir gjort klar. Her er vist de fire emnene som skal bli utvisere for hovedkjernen.

Modellskissen av hovedkjernen blir tatt frem og ca.-mål for material blir tilføyd. Små skisser med samme hensikt blir tilføyd. Det vil kun bli laget en kjernekassehalvdel med omskiftbare deler for eksos- og inspeksjonsluker.

Plan for oppbygging av kjernekasse med 10  X-finerplater og langsgående lekter.

Plan for oppdeling av X-finerplate, 18 mm tykk, bjørk.

Oppskjæring av 10 nøyaktig like plater.

Merking ved hjelp av en mal og utskjæring på båndsag.

Fresemal med nøyaktig kontur av halve profilen etter en linje som er laget 19 mm utenom den kjernekonturen.

På den utfreste konturen skal det limes lister med en tykkelse på 20 mm.

Fresemalen blir utstyrt med spennklemmer og justerbare annleggsklosser.

Fresing starter. Malen går mot en slepering under fresestålet.

10 plater ferdig frest. Alle er nøyaktig like og er helt symmetriske fordi de blir snudd og frest i de halve fresemalen.

Oppliming av grinda er startet.

Lister 20x20 for de slakke buene og 15x20 i  de to sterkt buede hjørnene er gjort klar. Forløbig uten noen skrå vinkel på limflatene.

13. februar 2017

Jeg ser at Bjørn ikke har fått alle målene han trenger med tanke på inn- og uttak for kjølevannet.

Potta sett nedenfra. Inspeksjonslukene peker ned og eksosflensene opp.

14. februar 2017

Bjørn har etterlyst noen flere mål jeg har glemt å gi ham.

Jeg må ha mer målsetting av nedre hjørne under eksosåpningene. Enten målsetting av senter for de to radiene eller målsetting av en skrålinje som de to sirkelbuene tangerer.

Radius under flensen mangler. Beskrivelse av innvendig kontur fra innvendig rørflens og ned mot det R3000 mangler.

Avstander til senter av radiene er målt fra innerkant i senter av potta. Flens mot eksos skal skrus med pinneskruer, - det er dermed ikke nødvendig med anleggsflate for mutre i underkant av flens. Her bør imidlertid legges inn en radie (ca R0.020) for å unngå bruddanvisning - kurven her var i utgangspunktet "frihåndstegnet" og jeg har ikke eksakte radier her. Godstykkelse her bør imidlertid ikke underskride 15mm. R0.089 under eksosportene er også lagt inn for å unngå bruddanvisning - som originalpotta.

16. februar 2017

I telefonsamtale stiller modellsnekker Bjørn spørsmålstegn ved den forrige skissa mi. Han mener det ville vært naturlig at tegneren brukte like radier og 45 grader skråning mellom disse, og at skissa mi virker unødig komplisert. Jeg har testet litt opp mot fotogrammetrimodellen for å se om dette kan ha vært tilfelle.

Jeg tok noen snitt gjennom fotogrammetrimodellen til sammenligning. Deretter dro jeg opp to paralelle linjer med 45 graders stigning for å "simulere tegnebrett". Linjene 57mm fra hverandre.

Så satte jeg inn tangerende buer mellom kurvene og linja. På sett og vis simulerer jeg vel en kurvelinjal.

Her har jeg fjernet hjelpekurvene fra enden av potta, og laget en "offset" på 57mm. Kurvene følger fortsatt snittene fra fotogrammetrimodellen bra. Det ser ut til at Bjørn har rett.

Ny skisse. Jeg er fortsatt utsikker på hva som er foretrukket mtp. presentasjon i evt. tegning.

Her har iallefall Bjørn det han trenger for å få plassert radiene i oppslaget sitt vha. passer. Radier i innerkant er R0.118 minus veggtykkelse 57mm. Altså R0.061m.

Vi fikk også et bilde fra Bjørn i dag. Det viser fremdrift i arbeidet med kjernekassen til kjernene som skal forme innsiden av lydpotta. Den samme kassen skal brukes til begge sidene av potta, mens forskjeller utgjøres av midlertidig monterte deler som monteres, fjernes evt. flyttes. Det blir spennende å se hvordan Bjørn løser dette.

Liming av 20x20 mm lekter på den svakt buede flaten er gjennomført. Det var ikke nødvendig å skrå kantene på lektene. Det ble spikret med dykk i hver plate.

17. februar 2017

Flere bilder fra Bjørn. Bjørns bildetekster er satt i kursiv.

Listene 15x20 ble frest 7 grader skrå for å passe i buen R43.

Ferdig opplimt.

Spiker ble doret ned. De fleste kvister ble boret ut og plugget og sletting begynt med støthøvel.

Kjernekassen blir stivet av med lekter i underkant.

Kontur av eksosutløp i topp blir tegnet i oppslaget og oppliming i sirkelsegment planlagt.

Skisse av eksosutløpet planlagt i kjernekassen.

Mal av sirkelsegment med 4-deling av sirkelen laget. Material klargjort og segment saget ut.

Emne for dreiing av kjerne for eksosutløp ferdig opplimt.

Mens Bjørn durer videre med modellene, har jeg kommet tilbake til evt. tegning igjen. Jeg blir atter påminnet at jeg ikke aner hva jeg holder på med. Jeg har prioritert hvilke mål som er viktige for Bjørn, mens den endelige tegninga må være ei maskineringstegning. Tegninga her skulle forestille godset, men det blir bare tullball ettersom arbeidsmonn, slippkanter o.a. ikke er lagt til

Kollega Ronny Grindstein og undertegnede har jobbet med skanning av tegninger fra ulike norske motorprodusenter. Tegningene som finnes er nesten utelukkende av ferdig maskinert gods. Bare unntaksvis nevnes forhold som arbeidsmonn og ting som må tas hensyn til under modellsnekring, forming og støping. Det virker som om modellsnekkerne/formerne har vært bertrodd mye ansvar ift. tolkning av tegninger, og hvordan man oppnår det endelige produktet. Det kan også hende at kommunikasjonen mellom konstruktører/tegnere, modellsnekkere, formere og støpere har vært så tett at slike spesifikasjoner har blitt utelatt i tegningene.

Jeg har forøvrig valgt å legge arbeid med maskineringstegning "på is" inntil jeg har fått oversikt over hvilke dimensjoner og gjengesnitt det er snakk om på de ulike boltene.

24. februar 2017

Nye bilder fra Bjørn. Han etterlyser flere mål. Jeg sitter på Island etter å hatt foredrag her om bruk av fotogrammetri som dokumentasjonsmetode i fartøyvernet.

Eksosutløpet i toppen blir dreid. Først riktig diameter ned mot potta deretter kontur etter mal som er tatt ifra oppslaget.

Ferdig dreid og delt. Kun en halvpart skal brukes.

Montering sentrisk i siden av kjernekassa.

Bearbeiding av innvendig kontur jevnt med innerveggen på kjernekassa. Beholder foreløpig den skarpe kanten inntil radius kommer på tegningen. I tverrsnittet på det dreide utløpet passer konturen fint i overgangen til den slakke kurven R2943.

Slipp på endene av kjernen bygges opp på endelokkene.

Etter siste målsetting på tegningen tegnes skråen nederst i potta inn på oppslaget. Da denne kun skal være på den ene kjernehalvdelen må denne lages som en løs del.

Endebearbeiding kommer når målene kommer på tegningen.

Et endekapp av den ferdige profilen kontrolleres mot oppslaget.

Laminering av den løse delen til skråkanten.

Målsettingen som mangler må tegnes i et snitt som vist.

Jeg får prøve å få tatt ut disse målene i.l.a. helga så ikke Bjørn blir heftet til uka. Det er et salig skitvær her i Reykjavik, så det skal nok la seg gjøre.

25. februar 2017

Fikk tegna hjørnesnittet i går kveld.

Den indre radien ligger på linje med enden. Større radier er + godstykkelse = R0.107.

R0.014 er vel mere et notat for modifisering/heining av kjernen slik at man ikke får bruddanvisere omkring flensen,

28. februar 2017

Modellsnekker Bjørn Anderssen spør etter mål omkring eksosportene. Han kommer også med endel konstruktiv kritikk til hvordan jeg presenterer skissene. Han anbefaler meg å følge Norsk standard for teknisk tegning. Etter litt søking finner jeg at det ligger et utdrag på Nasjonalbiblioteket, bare 419 sider å sette seg inn i, - velvel - det får bli når jeg har bedre tid. Enn så lenge gjør jeg så godt jeg kan, og satser på at Bjørn spør dersom det er noe han ikke forstår. Tidligere har jeg lagt ut følgende målsatte skisse av eksosportene:

Målene på denne skissa gjelder fortsatt.

Jeg har nå føyd til et par radier. Legg merke til at boltehullene sitter noe høyt i forhold til flensen.

De ytre målene stemmer heldigvis godt med boltehullene inni potta.

Denne skissa følger sannsynligvis ikke norsk standard, men viser nå et slags tverrsnitt ved eksosporten. På innsida av potta ser vi forhøyningene som stoppskivene til monteringsboltene skal hvile på.

Jeg har tidligere sagt at jeg hadde som mål å lage ei ferdig tegning av lydpotta. Det målet virker mere og mere utopisk etterhvert som det nå presser på med endel andre gjøremål. Jeg har prøvd å konvertere modellen til millimeter, men det var så omstendig i "Rhino" at jeg tror jeg må la det bli inntil videre.