Vi følger her arbeidet med nyproduksjon av eksospotta til en Normo
3Z.
Hele prosessen er en serie av innlegg, hvorav dette er det fjerde. Andre innlegg er:
Eksospotte til Normo 3Z - Januar 2017
Eksospotte til Normo 3Z - Februar 2017
Eksospotte til Normo 3Z - Mars 2017
Eksospotte til Normo 3Z - Mai 2017
Eksospotte til Normo 3Z - Juni 2017
3. april 2017
Modellsnekker Bjørn Anderssen har hatt mye å gjøre i forbindelse med hus
og heim de siste ukene. Vei, vann og kloakk har vært under utbedring,
og det har ikke vært så mye tid til modellsnekring. I tillegg har han
måttet presse inn andre små modellsnekkeroppdrag på dagsorden, han
skriver:
Hei Gunnar! Uken som var ble litt kaotisk! Fortsatt vei,
vann og kloakk i heimen, men også en begynnende dialog med
riksantikvaren og diverse støperier om hva som skjer nå og i tillegg et
par par småjobber som blir presset inn på modellsnekkerens dreiebenk.
Men det som er aller verst for meg er at mobilen nektet å tå bilde fordi
den var full (og det skal en ikke være i arbeidstiden). Det ble likevel
to arbeidsdager den uken men få bilder. Denne uken blir det også bare
to dager pga rørlegger og elektrikker. Telefonen "er blitt edru igjen"
fordi jeg har tømt den for 700 bilder, og nå sender jeg deg et par
bilder fra siste uke.
|
Tilpassing av
utløpsstussen i toppen av potta mot hovedformen på modellen. Nederste
delen ble saget på sirkelsag i trinnvis innstilling for hver mm så langt
sagbladet stakk opp av bordet = 100 mm. Resten måtte sages med den
kjære, gamle grindsagen. Det ble ikke så mye av denne delen av
opplimingen og dreiingen som kom til nytte, men det er en metode for å
få konturen riktig i forhold til oppslaget. |
|
Resten av tilpassingen kommer til å skje med pusseredskaper og til slutt et grovt sandpapir limt på hovedkonturen. |
Bjørn nevnte dialog med Riksantikvaren og støperier. Det har vist seg
vanskelig å finne støperier i Norge som vil ta disse oppdragene. De kan
ikke gi priser på oppdragene i og med at risikoen for feilstøp og
"oppattarbeid" er så stor. De jobber vel helst med serieproduksjoner
hvor de har litt slingringsmonn i forhold til å finne ut hvordan
forminga skal gjøres for å få et best mulig resultat.
Det ser altså ut til at norske støperier er i ferd med å miste
kunnskapen om forming på "gammelmåten". Formeren er den som bruker
støpemodellene til å forme sanda før flytende metall fylles i forma.
Formerens kunnskap omfatter bl.a. plassering av stablere slik at
kjernene ikke flyter opp under støpinga, han skal vurdere fare for
gassing ved bruk av lim og andre tilsetninger i forma og stikke opp
ventilasjonspassasjer der det trengs. Ei av de viktige vurderingene
formeren gjør er utforminga av løpene som skal lede det flytende
metallet rundt i støpeforma. Løpene skal danne minst mulig turbulens i
den flytende massen og kan ha slaggfeller. Løpene må plasseres og
utformes slik at den flytende massen i minst mulig grad skader
forma. Det kan også lages reservoirer som skal sørge for at krympinga
ikke blir for stor der hvor godset er tykkest, her vil reservoiret "mate
inn" flytende gods helt til massen er krystallisert. Formeren må også
vurdere vekter og hvor store reservoirer som kan tillates i forhold til
formas bæreevne + + . Formerens kompetanse er m.a.o. sentral i arbeidet
for å få en vellykket støp. For at formerens kompetanse skal ivaretas,
er han/hun nødt til å jobbe med ulike typer oppdrag for å tilegne seg
nødvendig erfaring, og det må tas høyde for endel prøving og feiling.
Mer om alt en former bør kunne, kan leses i Torolf Krogviks bok fra 1945,
"Yrkeslære for formere". Der finner en også en hel del om modellsnekring og støpeprosessen generelt.
9. april 2017.
Flere bilder fra Bjørn.
|
Arbeidet med
fundamentet for kjernekassen til kjølekjernen er igang. Et absolutt
plant underlag som f.eks. et maskinbord, i dette tilfellet en fres av
god størrelse og godt avrettede materialer er en forutsetning for et
godt resultat. |
|
Opplimingen av fundamentplaten fortsetter. |
|
Fresemal for innerkontur på kjølekjernen lages. |
|
Emnene til platene som skal freses. |
24. april 2017
Nye bilder fra Bjørn. Modellen som skal danne innsida av kjølekjernen begynner å ta form.
|
Ferdig freste, nøyaktig like spant blir limt fast på det fundamentplaten og seinere skrudd fra undersiden. |
|
I første
omgang blir konturen laget med skråkanten i bunnen under
ekshaustportene. Her kommer siden en løs profil som danner
konturen på motsatt side av potta. |
|
Lister 16 x 20 mm blir gjort klar. |
|
Opplimingen er startet. Det brukes spikerpistol med dykk. |
|
Alle listene blir frest skrå fra ca 1 grad til ca 15 grader etter hvert som det limes opp. |
|
Oppliming nesten komplett. |
28. april 2017.
Nye bilder fra Bjørn.
|
Ut fra vurderinger under oppmåling og tegning er godstykkelsen satt til 15 mm og kjølekanalen til 27 mm. |
|
Begge hjørnene blir tegnet inn i oppslaget med 15 mm godstykkelse. Passerspissene peker på skråkanten i underkant. |
|
Maler for begge hjørnenene blir laget. |
|
Mal for den buede flaten blir tegnet opp med passer. Et nytt hull er boret i passeren 15 mm utom innerkontur. |
|
Innfarging av mal, avsetning av sverte på alle høye punkt, høvling og sletting med sandpapir. |
|
Sletting av kanter med innfarging av maler og høvler. |