Eksospotte til Normo 3Z - April 2017

Vi følger her arbeidet med nyproduksjon av eksospotta til en Normo 3Z. Hele prosessen er en serie av innlegg, hvorav dette er det fjerde. Andre innlegg er:
Eksospotte til Normo 3Z - Januar 2017
Eksospotte til Normo 3Z - Februar 2017
Eksospotte til Normo 3Z - Mars 2017
Eksospotte til Normo 3Z - Mai 2017 
Eksospotte til Normo 3Z - Juni 2017

3. april 2017

Modellsnekker Bjørn Anderssen har hatt mye å gjøre i forbindelse med hus og heim de siste ukene. Vei, vann og kloakk har vært under utbedring, og det har ikke vært så mye tid til modellsnekring. I tillegg har han måttet presse inn andre små modellsnekkeroppdrag på dagsorden, han skriver: Hei Gunnar! Uken som var ble litt kaotisk! Fortsatt vei, vann og kloakk i heimen, men også en begynnende dialog med riksantikvaren og diverse støperier om hva som skjer nå og i tillegg et par par småjobber som blir presset inn på modellsnekkerens dreiebenk. Men det som er aller verst for meg er at mobilen nektet å tå bilde fordi den var full (og det skal en ikke være i arbeidstiden). Det ble likevel to arbeidsdager den uken men få bilder. Denne uken blir det også bare to dager pga rørlegger og elektrikker. Telefonen "er blitt edru igjen" fordi jeg har tømt den for 700 bilder, og nå sender jeg deg et par bilder fra siste uke.

Tilpassing av utløpsstussen i toppen av potta mot hovedformen på modellen. Nederste delen ble saget på sirkelsag i trinnvis innstilling for hver mm så langt sagbladet stakk opp av bordet = 100 mm. Resten måtte sages med den kjære, gamle grindsagen. Det ble ikke så mye av denne delen av opplimingen og dreiingen som kom til nytte, men det er en metode for å få konturen riktig i forhold til oppslaget.

Resten av tilpassingen kommer til å skje med pusseredskaper og til slutt et grovt sandpapir limt på hovedkonturen.

Bjørn nevnte dialog med Riksantikvaren og støperier. Det har vist seg vanskelig å finne støperier i Norge som vil ta disse oppdragene. De kan ikke gi priser på oppdragene i og med at risikoen for feilstøp og "oppattarbeid" er så stor. De jobber vel helst med serieproduksjoner hvor de har litt slingringsmonn i forhold til å finne ut hvordan forminga skal gjøres for å få et best mulig resultat.

Det ser altså ut til at norske støperier er i ferd med å miste kunnskapen om forming på "gammelmåten". Formeren er den som bruker støpemodellene til å forme sanda før flytende metall fylles i forma. Formerens kunnskap omfatter bl.a. plassering av stablere slik at kjernene ikke flyter opp under støpinga, han skal vurdere fare for gassing ved bruk av lim og andre tilsetninger i forma og stikke opp ventilasjonspassasjer der det trengs. Ei av de viktige vurderingene formeren gjør er utforminga av løpene som skal lede det flytende metallet rundt i støpeforma. Løpene skal danne minst mulig turbulens i den flytende massen og kan ha slaggfeller. Løpene må plasseres og utformes slik at den flytende  massen i minst mulig grad skader forma. Det kan også lages reservoirer som skal sørge for at krympinga ikke blir for stor der hvor godset er tykkest, her vil reservoiret "mate inn" flytende gods helt til massen er krystallisert. Formeren må også vurdere vekter og hvor store reservoirer som kan tillates i forhold til formas bæreevne + + . Formerens kompetanse er m.a.o. sentral i arbeidet for å få en vellykket støp. For at formerens kompetanse skal ivaretas, er han/hun nødt til å jobbe med ulike typer oppdrag for å tilegne seg nødvendig erfaring, og det må tas høyde for endel prøving og feiling.

Mer om alt en former bør kunne, kan leses i Torolf Krogviks bok fra 1945, "Yrkeslære for formere". Der finner en også en hel del om modellsnekring og støpeprosessen generelt.

9. april 2017.

Flere bilder fra Bjørn.

Arbeidet med fundamentet for kjernekassen til kjølekjernen er igang. Et absolutt plant underlag som f.eks. et maskinbord, i dette tilfellet en fres av god størrelse og godt avrettede materialer er en forutsetning for et godt resultat.

Opplimingen av fundamentplaten fortsetter.

Fresemal for innerkontur på kjølekjernen lages.

Emnene til platene som skal freses.

24. april 2017

Nye bilder fra Bjørn. Modellen som skal danne innsida av kjølekjernen begynner å ta form.

Ferdig freste, nøyaktig like spant blir limt fast på det fundamentplaten og seinere skrudd fra undersiden.

I første omgang blir konturen laget med skråkanten i bunnen under ekshaustportene.  Her kommer siden en løs profil som danner konturen på motsatt side av potta.

Lister 16 x 20 mm blir gjort klar.

Opplimingen er startet. Det brukes spikerpistol med dykk.

Alle listene blir frest skrå fra ca 1 grad til ca 15 grader etter hvert som det limes opp.

Oppliming nesten komplett.

28. april 2017.

Nye bilder fra Bjørn.

Ut fra vurderinger under oppmåling og tegning er godstykkelsen satt til 15 mm og kjølekanalen til 27 mm.

Begge hjørnene blir tegnet inn i oppslaget med 15 mm godstykkelse. Passerspissene peker på skråkanten i underkant.

Maler for begge hjørnenene blir laget.

Mal for den buede flaten blir tegnet opp med passer. Et nytt hull er boret i passeren 15 mm utom innerkontur.

Innfarging av mal, avsetning av sverte på alle høye punkt, høvling og sletting med sandpapir.

Sletting av kanter med innfarging av maler og høvler.