Her om dagen var det perfekt vær for fotogrammetri. Klokka halv sju på morgenen var dagslyset godt på vei. Himmelen var disig og hvit av lys, og ingen tunge skyer var å se - det hadde regnet kvelden før, men dette var tørket opp mot morrakvisten. Tidlig om morgenen og ingen folk på jobb enda. Perfekte forhold for en fotosession på Fuglø.
Den hvite himmelen gir et veldig jevnt og godt lys som finner veien inn i de fleste kriker og kroker. Dette er en stor fordel for fotograferinga da en får veldig like lysforhold rundt om objektet. Direkte sollys gir veldig store kontraster mellom belyste flater og skyggeområder, og det blir vanskelig å finne en balansegang som hindrer at lyse flater blir for lyse samtidig som en får med detaljer fra skyggeområdene.
Regnvåte flater reflekterer lys ulikt når en flytter kameraet fra en posisjon til en annen. Dette kan gi programvaren problemer med å sy sammen bildene fordi områdene ser annerledes ut. Husk at datamaskinen er nokså "dum" i forhold til den menneskelige hjernen. Den har (ennå) ikke de erfaringer og begrepsapparat som gjør oss i stand til å gjenkjenne objekter uten videre.
Det kan være vanskelig å få gjennomført god fotografering for fotogrammetri dersom det er folk som arbeider på objektet. Ting flyttes på og du risikerer at personer dukker opp i enkeltbilder; - situasjonen du prøver å dokumentere er dynamisk.
Photoscan har imidlertid fine funksjoner for å maskere bort ting som endrer seg fra bilde til bilde. Med disse forteller du programmet hvilke områder det skal konsentrere seg om. og hvilke områder som ikke skal brukes i den videre prosesseringa.
 |
| Bildet viser behandlinga av et av de 166 bildene i serien. Her har jeg maskert bort ting som kan endre seg i løpet av fotosessionen. Maskeringene vises i mere grålig tone enn resten. Havflata endrer fort utseende etter vindforhold, båter på svai flytter på seg, og skyene kan også endre utseende. Legg merke til at vinduet også er maskert for å unngå refleksjoner som endrer seg etter kameraposisjon. |
I og med at jeg var alene under fotograferinga fikk jeg konsentrert meg om å følge en planlagt "sti" omkring skroget. Dette gjør at programmet kan sette sammen bildene parvis, isteden for å lete etter "matcher" blant alle de andre 165 bildene. Dette gir vesentlig kortere behandlingstid i programmet, og en har større forutsetning for et godt resultat.
 |
| Her vises punktskyen av skroget, og kameraposisjonene/retningene bildene er tatt - som programmet har regnet ut. Det markerte bildet (det røde til venstre) var det første i serien. Herfra gikk den planlagte stien motsols rundt skroget, og såpass langt ut fra skroget at jeg hadde området fra lenning til kjøl i søkeren. Når jeg var kommet helt rundt og tilbake til utgangsposisjonen hadde jeg en såkalt "closed loop" hvorpå jeg bevegde meg tettere innpå for å dekke de mørkere områdene under skroget best mulig, også her gikk stien tilbake til utgangspunktet for å få nok en "closed loop". |
Når en dokumenterer større objekter som her, kan det være god praksis å sørge for at en arbeider seg tilbake til utgangspunktet for å få en "closed loop". Programmet gjenkjenner utgangspunktet og retter opp geometrien deretter og gir større nøyaktighet, - en unngår at det "driver ut av kurs".
 |
| Her vises et godt eksempel på at teksturløse overflater er vanskelige å tolke for programmer. Kvitrekka har lite informasjon som programmet kan forholde seg til. Treskroget er imidlertid fullt av kvister, flekker, nater og støter - noe som gir programmet masse punkter det kan jobbe med. Dersom en ønsker en god geometrisk dokumentasjon ved hjelp av fotogrammetri, er det derfor best å utføre dette arbeidet før objektet forskjønnes med feks. bunnstoff og annen overflatebehandling. Teksturløse flater kan imidlertid sprayes med et eller annet som er lett å vaske bort - et svartmalt skrog kan feks. skvettes fullt av vann med oppløst kritt i, og la dette tørke, for så å begynne med fotograferinga. |
 |
| Bildet viser detaljer fra "meshen" eller 3d-modellen av skroget. Området er ved fundamentsboltene på styrbord side, og en ser deler av stilktømmeret til venstre. Klikk på bildet og legg merke til detaljnivået. Over fundamentsboltene ser vi noen propper som ennå ikke er kappet. Over disse proppene ser en et par områder hvor slipputene støttet opp skroget. Slipp-putene er visket bort fra modellen, og hullene er lukket med flater. |
|
Tidsforbruket i forbindelse med dokumentasjon av Fugløskroget var som følger:
- Fotografering: Halvannen time.
- Maskering av bilder: To timer
- Prosessering i programvare: Omlag sju timer, men dette kommer helt an på tilgjengelig maskinvare. Tidsbruken her er imidlertid mindre viktig etter min mening, da man kan finne på mye annet å bruke tida på mens maskinen arbeider med materialet. Man kan dessuten lage en "batch" for arbeidsflyten i Photoscan slik at stegene gjennomføres automatisk - dermed kan programvaren gjøre seg ferdig uten tilsyn.
- Etterbehandling av modell - opprensking av "støy": Omlag to timer.
Kostnader ellers:
- Agisoft Photoscan Std: 179 USD. Omlag 1050.- Nkr når vi kjøpte programmet
- Datamaskin: Ca. 18000,- kr. for vår maskin
- Fotoutstyr: Nikon D90, med Sigma 10-20 mm og stativ - omlag 9000,-
- Tid til å lære programmet
- Tid til å lære fototeknikker
- Tid til å lære teknikker for å få best mulig resultat i Photoscan
Jeg har konvertert denne modellen til .pdf-format, og lagt den ut for nedlastning.
Klikk her for å laste ned 3d-modell av Fuglø-skroget. Obs: Nedlastninga er på omlag 91 Mb. Sørg for at fila lastes ned til din datamaskin, og åpne den i nyere versjon av Adobe Reader. Det kan ta litt tid før innholdet vises i Adobe Reader pga. filstørrelsen. Når modellen vises i Adobe Reader kan du dra og snu på den ved å klikke på modellen og dra.
 |
| Dersom du vil se mere avanserte verktøy for 3d-visninga, høyreklikker du på modellen i Adobe reader. |
 |
| Deretter velger du Verktøy>Vis verktøylinje |
 |
| Trykk på knappen for å se noen visninger jeg har forberedt for å demonstrere noen av mulighetene. Her finner du bl.a. måling av avstander, vinkler, tverrsnitt m.m. Lek litt med funksjonene i menyene og la deg imponere over denne formen for dokumentasjon. Tenk gjerne også gjennom hvilke muligheter dette byr på. |
