Fargekorrigering av foto.

Ei utfordring ved fotografering generelt, er å få riktige farger i bildene. Ulike lyskilder gir ulike farger i motivet, og kamera og linser gir egne tolkninger av farger. Eksempelvis kan lyset fra ei lyspære med glødetråd gi en gulere (varmere) tone enn ei ledlampe. Lyset passerer gjennom linsa, og denne er full av glass som filtrerer lyset på sin måte - noen linser kan ha mere blåaktig tone enn andre osv. Kameraet gjør så godt det kan for å tolke hva som er riktig "hvitbalanse", men det er slett ikke alltid det lykkes spesielt godt. Hvordan kan vi da sikre oss at fotografiene våre kommer så nært "sannheten" som mulig?

Det er som vi forstår veldig mange parametre som virker inn på hvordan fargene blir i det endelige bildet. For å sikre at fargene blir mest mulig "sanne" må vi derfor definere en standard som tar høyde for omstendighetene bildet ble tatt i, og utstyret som ble brukt. Dette kan vi gjøre med et "fargekort" som inkluderes i bildeserien under fotograferinga. Når bildeserien så skal "fremkalles"henter man frem det samme fargekortet og justerer fargene i bildene til de er mest mulig like de på fargekortet.

"X-Rite Color Checker Passport". Dette bildet er .jpg-fila direkte fra kameraet. Den inneholder dermed tolkninger og valg gjort av kameraet, og er komprimert til .jpg med en del tap i forhold til .raw-fila.

Adobe Lightroom

Ved fartøyvernsentrene har vi tatt i bruk "Adobe Lightroom" (heretter Lightroom), som er et meget godt program til såvel bildedatabase, som "mørkeromsoppgaver". Her har man veldig god kontroll på farger, skygger, eksponering og andre justeringer som ikke omfatter direkte manipulering av bildets innhold. For mest mulig fleksibilitet/kontroll er det viktig at bildefilene tas i .raw-format. Raw-formatet lagrer det sensoren i kameraet har "sett" utifra valgt lukkertid, blenderåpning og iso, uten forkleining av kameraets automatiserte redigeringsvalg. Filene blir relativt store i forhold til det komprimerte .jpg-formatet, men det må vi tåle dersom vi vil ha best mulig resultat.

Dersom du plages med å få farger du er fornøyd med i Lightroom, kan du prøve følgende triks. I "Develop"-modulen går du til "Basic"-boksen. Her drar du sliderne for "Vibrance" og "Saturation" til +100. Med de to på fullt justerer du "Temp"-slideren til du mener du har en fornuftig balanse mellom blått og gult. Deretter justerer du "Tint" til balansen mellom grønt og rosa ser bra ut. Når du har gjort dette setter du sliderne for "Vibrance" og "Saturation" tilbake til det som måtte passe deg.

"X-Rite Color Checker Passport".

"X-Rite Color Checker Passport" er en type fargekort vi har benyttet ved Nordnorsk Fartøyvernsenter. Med dette fargekortet følger programvare som installeres på datamaskinen, deriblant en plugin for Lightroom. Programvaren vet nøyaktig hvilke farger de ulike rutene på fargekortet representerer, - når den så analyserer et bilde av fargekortet kjenner den kortet igjen og finner ut hvordan de ulike fargene har endret seg under digitaliseringa. På bakgrunn av endringene lager programvaren en "profil" som deretter brukes til å korrigere fargene i bildesettet. Det sier seg selv at fargekortet må holdes rent, man må ikke ta på fargefeltene eller forsøke å rengjøre det. Da vil i såfall originalfargene endres. Kortet må holdes lukket slik at feltene ikke unødig eksponeres for lys og skitt. Fabrikanten sier kortet må fornyes etter et år pga. at fargene forringes.

Justering av hvitbalanse.

Her vises bildet i Lightroom med hvitbalanse "As Shot" (1.) Kameraet har her tolket fargetemperaturen til 3050 klevin, og tint til +9. For å finne riktig hvitbalanse bruker vi "pipetten" (3.) til å velge et fargenøytralt felt på kortet (4.).

Her har vi valgt hvitbalansen fra et fargenøytralt felt på kortet, og laget en egendefinert hvitbalanse (1.). Kortet representerer fasit her, og riktig hvitbalanse skal være 2850 kelvin, og tint +8 (2.). Forhåpentligvis kan du se ei endring i fargene fra bildet før, hvor parketten er noe "varmere uttrykk".

De to siste bildene er kun justering av hvitbalanse. Til slikt bruk trenger man ikke nødvendigvis et fargekort. Her kan man like gjerne bruke et papirark eller noe annet man vet er helt hvitt eller grått, uten skjær av andre farger. Plasser da arket på et sted som representerer et gjennomsnitt av alle aktuelle lyskilder og deres fargetemperatur, velg deretter hvitbalanse med utgangspunkt i arket i Lightroom.

På kortet ser vi at de nøytrale feltene er omgitt av gradvis blåere eller mere rosa felt. Disse er til kreativt bruk ved feks portrettfotografering hvor fotografen kan velge et varmere/kaldere uttrykk, men allikevel levere konsistente farger til kunden.

Fargekortet har et eget, større felt som kan brukes til hvitbalanse.

Kortet er sammenleggbart slik at fargefeltene beskyttes når det ikke er i bruk. Det får enkelt plass i jakkelomma.

Kamera/linseprofil

Fargekortets styrke ligger i at det kan korrigere feilkilder fra kamera og linse mtp. farger. Forskjellig kamerautstyr gir forskjellige fargetolkninger, mens kortet og programvaren har fasiten. Man kan dermed få konsistente farger i en bildedokumentasjon hvor ulike kameraer/linser er brukt.

Vi skal nå se nærmere på hvordan vi lager en kamera-linse-profil ved hjelp av vårt fargekort i Lightroom.

Marker ett eller flere bilder av fargekortet tatt med kamera/linse-kombinasjonen du ønsker å lage profil for. Høyreklikk på bildet og velg eksporter. I dialogboksen som dukker opp velger du "X-Rite Presets" (forutsatt at du har installert plugin fra X-Rite).

Gi profilen et navn som tilkjennegir hvilket kamera, med hvilken linse du lager profil for, og klikk "Export". Når du har gjort dette må du restarte Lightroom for at profilen skal dukke opp som valg.

Når du så har restartet Lightroom, går du til "Develop"-modulen, og skroller deg ned til "Camera Calibration" for å velge profilen din under "Profile:". Programvaren vil da rette fargene i fila. Denne profilen kan benyttes på alle bilder som er tatt med den aktuelle kamera/linse-komboen.

Jeg håper nyansene vises her, og at leserens skjerm klarer å formidle disse. I bildet ser vi tre stadier fra prosesseringa. Øverst ser vi hvordan kameraet og linsa i utgangspunktet tolket fargene. I midten ser vi den samme fila korrigert for hvitbalanse. Nederst ser vi fila etter at den er korrigert med fargeprofilen, og deretter korrigert for hvitbalanse med fargeprofilen aktivert.

Som leseren forhåpentligvis kan se utfra siste bilde er det ganske store forskjeller på fargene. Når kamera produseres gjør gjerne fabrikanten noen valg for brukeren. Disse valgene kan brukeren i stor grad endre via dypdykk i kameraets menyer og oppsett, men det er vel de færreste som tar seg tid til slikt. For at brukeren skal være fornøyd med kameraet er det viktig at det gir "fine" bilder, - derfor programmeres kamera gjerne slik at hud-toner gjengis på en flatterende måte. Hvis vi tenker oss at bildet ovenfor var av et ansikt, skjønner vi at det første alternativet (slik kameraet ville presentere motivet) er det mest flatterende. De to andre alternativene ville kanskje blitt omtalt som "gusten", eller "sykelig". I dokumentasjonssammenheng er vi imidlertid, i størst mulig grad, ute etter å gjengi sannheten, hvilket det nederste alternativet representerer.

Er det så nøye, da?

Det er slett ikke alltid jeg anser det som like viktig å korrigere for farger. Det kommer selvfølgelig an på hva man dokumenterer, og hvorfor. Noen ganger blir man bedt om å dokumetere uten spesifikasjoner om hvilke problemer som skal løses ved hjelp av bildene, eller hvilke spørsmål bildene skal besvare. - Da må man bare forsøke å gjøre bildene så "sanne" som mulig. Et slikt tilfelle hadde jeg nylig i forbindelse med dokumentasjonen ombord i "Anne Bro", - her var oppdraget bl.a. å ta panoramabilder i en lugar. Jeg valgte da å ta med fargekortet. De ulike fargene reflekteres gjerne litt ulikt etter hvilke lyskilder som er tilgjengelig, derfor liker jeg å lage en ny kamera/linse-profil når jeg føler at farger er en viktig del av dokumentasjonen.

Fargekortet var på plass under panoramafotograferinga ombord i "Anne Bro". Her var ei led-arbeidslampe dominerende lyskilde, og jeg har stilt opp fargekortet slik at det belyses både av lampa og refleksjonene fra rommet.

Lampa gir et lys som er helt ulikt det vi ser gjennom koøyene, og som belyser et rundt område på ledninga og teppet nede til høyre.

Etterstreb lyskilder med samme fargetemperatur!

Ulike lyskilder kan gi ulike fargetemperaturer. Her har jeg brukt samme hvitbalanse som bildene nede i lugaren, og vi ser hvilken enorm forskjell det er i fargetemperaturen fra lyskildene.

I slike tilfeller, hvor lyskildene har så ulik fargetemperatur, kan det være svært vanskelig å få noenlunde fornuftige farger i bildene. Hovedkildene her er dagslys gjennom hallens vegger, gammeldagse nedstøvede varmgule gasspærer, og led-lampa nede i lugaren.

I sammenheng med dokumentasjonsfoto er det å foretrekke at lyskildene har noenlunde samme fargetemperatur. Bildene ovenfor viser dette. I vår slipphall ved Nordnorsk Fartøyvernsenter har vi dessverre samme typen gasspærer som de har i hallen på Blokken, - i tillegg har vi store vinduer som slipper inn mye dagslys. Denne blandinga gir ikke særlig pene bilder, og kameraet får gjerne problemer med å tolke farger riktig. Vi har et sterkt ønske om å få skiftet ut disse armaturene med mere energibesparende led-lys som gir tilnærmet dagslystemperatur. Våre arbeidslamper er langt på vei oppgradert til led, og har en fargetemperatur som harmonerer med dagslyset. Etter min mening bør ensartede lyskilder etterstrebes ved institusjoner som driver mye med fotodokumentasjon.

X-Rite-programvaren er i stand til å lage profiler hvor ulike lyskilder kombineres, som langt på vei gjør at man kan få det beste ut av bilder fra slike settinger. Men, - det får vi komme tilbake til en annen gang.