HDR-foto i "Adobe Lightroom"

HDR står for High Dynamic Range, eller høy dynamisk rekkevidde om du vil. Dette refererer til rekkevidden mellom mørke og lyse områder i motivet. Vanlige kameraer har en viss rekkevidde de kan klare, før områder i motivet enten "brenner ut" og blir fullstendig hvite, eller helt sorte og uten informasjon om hva som befinner seg i de mørke områdene.

Situasjoner med høy kontrast mellom lyst og mørkt kan være utfordrende å fotografere. Kameraets dynamiske rekkevidde strekker ikke til, og man må kanskje prioritere hva som er viktigst, for så å justere eksponeringa i forhold til dèt. Dersom man lar kameraet lagre bilder i .raw-format kan man imidlertid hente mye mere ut av de problematiske områdene, enn fra .jpg-filer hvor denne informasjonen komprimeres bort.

Utsnitt fra den originale .jpg-fila fra kameraet. Mye detaljer er tapt under komprimeringa, og disse er umulig å gjenopprette.

Her ser vi samme området i .raw-fila som kameraet har lagret sammen med .jpg fila (forrige bilde). Her er "Highlights" dratt ned til minimum, og "Shadows" dratt opp på max i Lightroom. Vi kan se mere detaljer i skyggene, men farger og kontraster blir nokså "forvrengt".

Omtrent samme utsnitt i hdr-fila. Støy i de mørke områdene holdes på et minimum, og fargene bevares mere intakte. Man har i det hele tatt mye større kontroll over sluttresultatet.

Hdr til venstre og raw til høyre.

Bedre farger og mindre støy i .hdr-fila.

Det å ta såkalte "HDR"-bilder er en egen teknikk for tagning av bilder hvor man eksponerer for såvel lyse, som mørke områder i motivet. I praksis betyr det at man tar flere eksoneringer av samme motiv, hvor lange lukkertider er egnet for å få mest mulig informasjon av mørke områder, mens kortere eksponeringer sørger for at ikke lysere partier i motivet blir overeksponerte, deretter kombinerer man de forskjellige eksponeringene digitalt. Således omgås man problemet med at motivet har høyere dynamisk rekkevidde en kameraet kan takle ved å komprimere den dynamiske rekkevidden på det endelige bildet. Dette er svært nyttig ved f.eks. panoramafotografering i dokumentasjonsøyemed, hvor det ofte er store kontraster i sfæren som utgjør motivet. Vanligvis er eneste lyskilder ombord arbeidslamper eller lyskilder som ikke fyller inn alle kriker og kroker i rommet - i slike situasjoner kan det være vanskelig å ta bilder som inneholder informasjon fra både lyse og mørke områder - da er HDR veien å gå.

HDR i Lightroom.

Med utgangspunkt i bildemateriale som ble tatt ombord i "Anne Bro" for hdr-panoramaer, skal vi her se litt på hvordan man lager hdr-bilder i Lightroom.

Fra "Library"-modulen i Lightroom. Vi ser 24 eksponeringer som til slutt skal bli et hdr-panoramabilde. Herav 8 "retninger", med 3 eksponeringer hver. Hver retning har først ei normaleksponering, så ei som er 2 stopp undereksponert (for å hente mest mulig ut av lyse områder), så ei som er 2 stopp overksponert (for å hente ut mest mulig ut av mørke områder). Eksponering nr. 7 er den som ble brukt i .jpg og .raw eksemplene lengre opp i innlegget.

Marker eksponeringer som hører sammen, og høyreklikk på ei av disse. I menyen som da dukker opp velger du "Photo Merge", og deretter "HDR".

... da skal denne boksen dukke opp. Dette kan ta litt tid avhengig av hvor kraftig maskin og hvor mange eksponeringer du behandler.

Når hdr-bildet skal brukes i panorama lar jeg "Auto Tone" oppe til venstre være av. Klikk "Merge" nede til venstre.

Når Lightroom er ferdig med å "merge" filene, oppretter den ei ny fil sammen med originalfilene og legger til benevnelsen HDR i filnavnet. Bildet er tilsynelatende helt likt normaleksponeringa.

Her har jeg skviset lyse og mørke områder i HDR-fila. Legg merke til at detaljer er bevart i lyse-, såvel som mørke områder.

Her er samme området fra normaleksponeringa i .raw gitt samme behandling. Lyse områder et "utbrent" og skyggeområder er full av støy, samt at farger er forandret.

Her har jeg forsøkt å oppnå samme resultat i .jpg fila fra kameraet. Detaljer i lyse og mørke områder er tapt.

Dersom man vil ha mere effekt av hdr-foto kan man øke antallet eksponeringer og antall "lys-stopp" mellom disse under fotograferinga.

Kan det virkelig være nødvendig?

Det kommer selvfølgelig an på hvilke krav du stiller. Mye av dette ekstraarbeidet kan unngås med gjennomtenkt plassering av lyskilder når bildene blir tatt. Dessuten har mange moderne kameraer hdr-funksjoner innebygget, og noen setter sammen et hdr-bilde i kameraet. Dvs. at kameraet lager ei raw-fil basert på flere ekponeringer, slik at du slipper mye av etterarbeidet.

Mange kameraer har også en funksjon som komprimerer den dynamiske rekkevidden sensoren registrerer, litt ala det vi har gjort med raw-filene lengre opp i innlegget. I Nikons tilfelle kalles denne funksjonen "Akiv D-lighting" eller "ADL", Canon kaller den "Auto Lighting Optimizer" eller "ALO". Denne hever altså lysstyrken på mørke områder, og reduserer i lyse- (i varierende grad etter hvilke innstillinger du bruker) slik at kamera-.jpg-fila inneholder mest mulig informasjon fra disse områdene. Bildene blir da gjerne litt kontrastløse, men det er verdt å prøve dersom du vil ha minst mulig etterarbeid.