Grunnleggende om fotografering

Ved utstrakt bruk av foto som dokumentasjonsverktøy er det viktig å ha kjennskap til noen grunnleggende innstillinger på kameraet.

Sportsfotograf Bjørn Johannessen har laget denne fine gjennomgangen på nettsiden kondis.no. Tekst og bilder er gjengitt her med tillatelse fra Bjørn.
https://www.kondis.no/blender-lukker-iso-og-brennvidde.5198717-244107.html

Blender, lukker, ISO og brennvidde

Grunnleggende fototeknikk 

Hvordan skape forskjellige bildemessige uttrykk ved å variere blender, lukker og brennvidde?

I forbindelse med Kondis sitt landsmøte i Fredrikstad første helg i april 2013 holdt undertegnede et foredrag om grunnleggende fototeknikk, spesielt rettet mot sportsfotografering.
Nedenfor følger et sammendrag av det som ble gjennomgått.

Tekst og foto: Bjørn Johannessen / kondis.no




For å ta et bilde må man slippe lys inn på bildebrikka/filmen i fotoapparatet. Lysmengden varieres med størrelsen på lysstrålen og hvor lenge man lar lyset slippe inn i kameraet.

Det å ta et bilde kan sammenlignes med å fylle et glass med vann.

Vannglasset kan fylles enten ved en tynn stråle som renner over lang tid...

... eller ved en stor stråle som renner i kort tid.

På samme måte tar man et bilde. Tynn lysstråle (liten blenderåpning) over lang tid (lang lukkertid) eller stor lysstråle (stor blenderåpning) over kort tid (kort lukkertid).
Og vi har selvfølgelig også alle kombinasjoner mellom disse to ytterlighetene.


Eksponering. Fire innstillinger:
P = kameraet velger både blenderåpning og lukkertid automatisk.
Tv/S = Lukkerprioritet. Fotografen velger selv lukkertid, mens kameraet setter den blenderåpningen som trengs for at bildet skal bli korrekt eksponert.
Av/A = Blenderprioritet. Fotografen velger blenderåpning, mens kameraet setter lukkertid automatisk.
M = full manuell innstilling. Fotografen velger både blenderåpning og lukkertid selv.


Blenderprioritert, kalt Av (for Canon) eller A (for Nikon). Blenderåpningen bestemmer hvor stor lysstråle som skal slippe inn i kameraet. Blenderåpningen er med på å bestemme dybdeskarpheten i bildet.
For hvert blendertrinn halveres lysmengden som slippes inn i kameraet. Blender 2,8 slipper derfor inn dobbelt så mye lys som 4,0.
Legg merke til at blenderåpningen er et forholdstall 1/x. Det vil si at f.eks. blender 2,8 er en større åpning (og slipper inn en større lysstråle) enn f.eks. blender 5,6.

Stor blenderåpning (som f/1,4) gir liten dybdeskarphet (bakgrunnen blir uskarp/utvisket).

En liten blenderåpning (som f/16) gir stor dybdeskarphet (man ser hva som befinner seg i bakgrunnen å bildet).

Lukkerprioritet, kalt Tv (for Canon) eller S (for Nikon). Lukkertiden bestemmer hvor lenge lyset skal slippe inn i kameraet. Lukkertiden bestemmer hvor mye bevegelser skal fryses.
En halvering av lukkertiden gir en halvering av lysmengden som slipper inn. Ved 1/500 sekund får man derfor dobbelt så mye lys inn på bildebrikka/filmen som ved 1/1000 sek.

Bilde tatt med 1/640 sekund. Dette fryser bevegelsene.

Bilde tatt med 1/50 sekund. Bevegelsene fryses i mindre grad enn i forrige bilde, og man får mer inntrykk av fart (for å få til dette må man i tillegg bruke en panorerings-teknikk).

Lukkertider og eksempel på bruksområder. For å fryse bevegelser ved sportsfotografering bør man ha minst 1/500 sek, helst 1/1000 sek. Men dette kommer an på hvor fort utøveren beveger seg. En syklist i utforbakke krever f.eks. kortere/raskere lukkertid enn en løper i motbakke.

Praktisk eksempel


Eksempel:
Vi skal ut og fotografere et sykkelritt en solskinnsdag. Vi har satt kameraet på blenderprioritet (Av på Canon, A på Nikon) og vi setter blenderåpningen til f/5,6. Vi ser det gir en lukkertid på 1/1000 sekund.


Av en eller annen grunn ønsker vi enten større blenderåpning (for å få mindre dybdeskarphet) eller kortere lukkertid (kanskje for sikrere å fryse syklistenes bevegelser i utforbakker). Vi endrer da blenderåpningen fra 5,6 til 2,8 manuelt. Kameraet "svarer med" å endre lukkertiden automatisk fra 1/1000 sek til 1/4000 sek. Alt forskyves altså to trinn til venstre i forhold til utgangspossisjonen vi hadde på forrige bilde.


Men vi kunne også valgt å gå motsatt vei. Altså mindre blenderåpning (f/8 istedenfor f/5,6) for å få større dybdeskarphet eller lengre lukkertid. Alt forskyves da ett trinn til høyre.


Etter å ha vært ute og fotografert på sykkelrittet en stund, så endrer lysforholdene seg. I stedenfor sol blir det nå overskyet, og det blir også ettermiddag. Lyset blir dermed dårligere/mindre. Det som ved blender 5,6 tidligere på dagen ga oss lukkertid på 1/1000 sek gir oss nå bare 1/60 sek. Det holder ikke til å fryse bevegelsene og få skarpe bilder slik vi ønsker.

Hva gjør vi da?


Ved å øke blenderåpningen med to trinn, fra 5,6 til 2,8, får vi lukkertid 1/250 sek. Men vi skulle helst vært på 1/500 eller 1/1000 sek for å fryse bevegelsene.
Problemet er at vi (eller rettere sagt objektivet) ikke har flere blendertrinn å gå på.
Så hva gjør vi da?


Om vi ikke får så korte lukkertider som vi ønsker, så kan vi øke ISO-verdien.

(Beskrivelsen av ISO ovenfor er en forenklet beskrivelse av hva som egentlig skjer. Tidligere brukte man film med forskjellig lysfølsomhet (forskjellig ISO-verdi), men med dagens digitalkamera forsterker vi i virkeligheten opp de elektroniske signalene som lyset er omdannet til fra bildebrikka).


En dobling av ISO-verdien (fra f.eks. 200 til 400) gir en halvering av hvor mye lys man trenger for å få et korrekt eksponert bilde. Det vil si at fra eksempelet vårt over, der vi fikk lukkertid 1/250 sek, vil en dobling av ISO gi oss 1/500 sek.

En uheldig effekt av å øke ISO-verdien er at man samtidig øker faren for "støy" på bildet. Desto høyere ISO, desto større fare for støy. Hvor høyt opp man kan gå før det oppstår uakseptabelt mye støy kommer av på hvilket kamera man har og situasjonen. På dette området skjer det stor utvikling på dagens kameraer. For de råeste kameraene kan ISO-verdier helt opp til 6400-12800 gi bra bilder. For de aller fleste nye speilreflekskamera vil opp til ISO 800-1600 være innenfor akseptabel grense. Hvor du setter grensen for deg og ditt kamera må du ta en praktisk test/vurdering av selv.

Bilde tatt med lav ISO-verdi, ISO 200. Det har gitt en lukkertid på 1/125 sek.
Utsnitt av bildet over. Som forventet er det ingen uønsket "støy" i bildet på så lav ISO.

 
Vi øker ISO-verdien med to trinn (fra 200 til 800). Det gir oss også to trinn kortere lukkertid (fra 1/125 til 1/500 sek). De fleste moderne speilreflekskameraer tåler ISO 800 uten at det oppstår uakseptabelt mye støy.

Som et eksempel har vi økt ISO til maks, og vi ser tydelig at det er mye "grums" i bildet. Dette er selvfølgelig noe vi ikke ønsker, og i de fleste tilfeller vil bildet ha for dårlig kvalitet til at vi kan publisere det.
Men om bildet/hendelsen er viktig nok, og alternativet er ikke noe bilde i det hele tatt, så er det kanskje akseptabelt å måtte skru opp ISO-verdien så høyt som dette likevel?




Oppsummering av innstillinger for sportsfotografering. 
Lukkertid minst 1/500 sek, men helst 1/1000 for å være sikker på å fryse bevegelser.
Hold ISO helst under 800-1600, men dette kommer an på hvilket kamera du har.

Innstilling av fokuseringsmetode, enten stillestående (for portrettbilder/seierspall) eller bevegelse (for idrettsutøvere in action).
 
Velg korrekt fokuspunkt. Antall fokuspunkter avhenger av hvilket kamera du har.



 
For personer bør du velge et fokuspunkt som treffer utøverens ansikt.

 
Pass på at du får fokus på personen som intervjues og ikke på bakgrunnen (flaggene eller hoppbakken).

 
Eksempel på to zoomobjektiv: Et billig objektiv med dårlig lysstyrke (øverst) og et dyrt med god lysstryke (nederst). Det nederst har bedre lysstyrke/større blenderåpning (2,8) enn det øverste (3,5-5,6). Det gjør at man med det nederste kan få kortere lukkertider enn med det øverste.

Legg også merke til at blenderåpningen på det øverste angis med 3,5-5,6. Det vil si at lysstyrken variere med brennvidden. Objektivet har maksimal blenderåpning 3,5 ved brennvidden 18 mm, men åpningen reduseres gradvis til 5,6 når man zoomer til 55 mm. Dette til forskjell fra det nederste objektivet som har fast maksimal blenderåpning 2,8 uansett om man bruker det på 70 eller 200 mm. God lysstyrke pluss fast blenderåpning er også en av de viktigste forskjellene mellom billige og dyre zoomobjektiv (i tillegg til generell kvalitet).


Eksempler på brennvidder.
Bildene nedenfor er tatt fra samme ståsted med et 18-200 mm objektiv.











 Perspektiv. Hvordan kan man bruke et objektivs brennvidde kreativt? 

 
Bilde tatt med 200 mm. Legg merke til Holmenkollbakken i bakgrunnen. Den er så stor at den ikke engang får plass på bildet.

Avstanden fra fotografen til hoppbakken er omtrent den samme på dette bildet som på det forrige. Men vi bruker nå vidvinkelobjektiv (35 mm) istedenfor tele (200 mm). Samtidig har vi flyttet oss mye nærmere skiløperen.
Legg merke til hvilken innvirkning dette har fått for det tilsynelatende størrelsesforholdet mellom skiløperen og hoppbakken sammenlignet med forrige bilde.
 
Og ved å bruke enda mer vidvinkel, og bevege oss enda nærmere skiløperen, kan vi endre perspektivet ytterligere.




 Tre måter å måle lyset på.
- Gjennomsnitt over hele bildet
- Sentrumsdominert prioriterer det som ligger i midten av bildet
- Punktmåling måler lyset i et lite punkt (samme punkt som er valgte fokuspunkt).

I de fleste tilfeller er det gjennomsnittsmåling som egner seg best. Som f.eks. i bildet her. Sentrumsdominert måling kan være best egnet om det er stor kontrast i bildet, som f.eks. mye snø eller mye himmel som kan "lure" kameraets lysmåling. Da prioriterer man sentrum av bildet (hvor utøveren som regel befinner seg).
Punktmåling anbefales normalt ikke, da man skal ha ganske god kontroll på hva man gjør. Punktmåling på bildet over kunne gitt to vidt forskjellige bilder avhengig om man hadde målt lyset på den hvitkledde eller svartkledde løperen (bildet hadde enten blitt alt for lyst eller alt for mørkt).

Siden det var mye lys snø og himmel i dette bildet (i tillegg til delvis motlys) ble det brukt sentrumsdominert lysmåling her. Som vi ser ble skiløperen likevel altfor mørk.
For å rette på dette kan vi overstyre kameraets lysmåler ved hjelp av eksponeringskompensasjon.
 
På kameraet finnes det en knapp med +/-. Denne brukes til å overstyre automatikken om vi ønsker å gjøre bildet enten lysere (+) eller mørkere (-). Også kalt over- eller undereksponering.

 
Samme situasjon som forrige bilde, men vi har valgt å ta et lysere bilde ved å overeksponere to trinn (+2). Skiløperen har nå blitt korrekt eksponert, og da får det heller våre seg at den blå himmelen har blitt altfor lys. Man kan ikke alltid få i både pose og sekk...

 
Men vi kunne også valgt å gått motsatt vei og undereksponert bildet (gjort bildet mørkere) for å skape en siluett mot himmelen.




Avslutningsvis: 
Når man er ute og skal dekke et arrangement, er det lett for at man blir stående på ett sted og tar bilder under store deler av arrangementet. Det ender fort opp med at man kommer hjem med hundre omtrent identiske bilder (kanskje med samme reklameskilt, bygning eller parkerte bil i bakgrunnen på alle bildene). Ikke spesielt spennende for leserene av reportasjen i etterkant.

Selv verdens mest fanstastiske blinkskudd blir kjedelig (devaluert) om det i en reportasje blir etterfulgt av ti omtrent identiske bilder. 

Men heldigvis er det ikke så mye som skal til for å få litt variasjon på bildene. Et par skritt til høyre eller venstre, fram eller bak, kan gi overraskende store endringer. Gå over på motsatt side av veien, og du får en helt annen bakgrunn og et helt annet bilde.

Variasjon er viktig og gir en mer spennende reportasje. Kun fantasien setter grenser for hvor mye du kan variere bildene. Ta utgangspunkt i lista over og utvid med dine egne variasjonsforslag.

Fotografering for dokumentasjon

I artikkelen ovenfor har Bjørn Johannessen gjort rede for fotografering ved sportsarrangementer, og kreativ bruk av ulik brennvidde, over-/undereksponering og dybdeskarphet. Bruk litt tid på artikkelen, og bli kjent med kameraet ditt ved å eksperimentere med de ulike innstillingene.

Ved fotografering i dokumentasjonsøyemed har vi heldigvis en noe enklere oppgave. De kreative aspektene er borte, og oppgaven ligger først og fremst i å bruke fotoapparatet til å "gjøre notater". Bildene bør være skarpe, og vise detaljene vi ønsker å dokumentere på objektet - men det kan også være viktig at objektet dokumenteres i en sammenheng. Det kan være plassering i et rom o.l.

Erfaringsmessig blir gjerne bildene brukt til å studere andre detaljer enn det fotografen fokuserte på når bildet ble tatt. Det er derfor viktig at bildene har tilstrekkelig dybdeskarphet. For å oppnå dybdeskarphet må vi snevre inn blenderåpninga. Vi stiller derfor gjerne kameraet til "Blenderprioritet" (A på Nikon, Av på Canon) slik det fremgår av artikkelen ovenfor, og setter ønsket blenderåpning. Når man snevrer inn blenderåpninga, slipper man altså mindre lys inn i kameraet. Dette kompenserer kameraet for ved å øke lukkertid.

Potensiale for dybdeskarphet varierer avhengig av brennvidde og sensorstørrelse. Ved fotografering av interiør bruker vi gjerne relativt kort brennvidde, dvs. såkalte vidvinkellinser. På slike er det gjerne tilstrekkelig å sette blenderen et sted mellom f4 og f8. Dess høyere tall, dess større dybdeskarphet, men også lengre lukkertid. Lange lukkertider medfører at det kan bli vanskelig å holde kameraet rolig nok mens eksponeringa pågår. Da må man kanskje vurdere å øke ISO, eller bruke stativ eller blitz.

For å forstå mere omkring dybdeskarphet anbefaler jeg denne artikkelen:
https://www.cambridgeincolour.com/tutorials/depth-of-field.htm

Dette verktøyet kan være nyttig for å finne tilstrekkelig blenderåpning:
https://www.cambridgeincolour.com/tutorials/dof-calculator.htm

Lysmåling og dokumentasjonsfoto.

Når du dokumenterer et objekt, er det objektet som skal ha riktig eksponering. F.eks: Om du dokumenterer et skrog utendørs, er det ikke så nøye om himmelen er overeksponert så lenge du kan se de nødvendige detaljene på selve skroget. Her kan det være gunstig å bruke sentrumsdominert, eller punktmåling hvis du foretrekker dèt.