Foranledning
I juni 2013 gjorde vi ved NNFA oss klare til å sjøsette "Fuglø" etter omfattende restaurering. Før sjøsettinga dokumenterte vi skroget ved hjelp av fotogrammetri. Link til modellen på "Sketchfab": https://skfb.ly/nk4j32fca
 |
| 3d-modell av Fugløskroget ved NNFA, 24.06.2013. Kvitrekka viser tydelig en svakhet ved fotogrammetri - ensfargede områder uten tekstur blir ikke presise i modellen. |
Etter å ha ligget på sjøen i et par år, ble "Fuglø" offer for et fryktelig uvær. Forfortøyninga som lå over halegattet på svineryggen rev ut både svinerygg, lenning og skansekledning av aluminium. "Fuglø" ble da hengende etter fremre spring som var tredd gjennom ankerklysset. Springet og akterfortøyninga holdt, og hekken ble liggende å gnage inn mot flytebrygga. Av praktiske hensyn måtte vi slippsette "Fuglø" ved "Hamek" i Harstad for bl.a. å utbedre skadene. Under slippsettet lagde vi ny fotogrammetrimodell. Link til modellen på "Sketchfab": https://skfb.ly/LPrA
 |
3d-modell av Fugløskroget ved Hamek, 22.11.2015.
|
 |
Utbedring av skadene i rekka forut.
|
 |
Styrbord side av sargen var oppfliset etter å ha vært utsatt for et voldsomt press. Her er det slettet med høvel, og noe spunsing pågår.
|
Sammenligning av modellene
Etter å ha beskjært de to 3d-modellene slik at de kun viser skroget, har vi sammenlignet disse i programmet "CloudCompare". Programmet har gode funksjoner for å legge modellene inntil hverandre slik at de to modellene sammenfaller best mulig.
 |
Referansemodellen fra 2013. Før sjøsetting etter restaurering. Beskjært.
|
 |
Modellen fra 2015. Slippsatt ved Hamek, Harstad. Beskjært.
|
 |
Her er de to modellene "lagt oppå hverandre" slik at de sammenfaller best mulig. Vi ser at modellen fra 2015 er synlig på skutesiden midtskips og undervanns ved stevnene - det betyr at den er ytterst av de to modellene. Referansemodellen fra 2013 er ytterst ved hekk, stevn og undervanns midtskips.
|
"CloudCompare" har også funksjoner som kalkulerer avstanden mellom de to modellene, hvilket visualiseres ved hjelp av ulike fargetoner. Til høyre i følgende illustrasjoner vises en fargeskala som indikerer avvik mellom modellene. Hvitt markerer hvor modellene sammenfaller, mens avvik vises gradvis med rødtoner eller blåtoner. Enheten på skalaen er i meter, og de største avvikene er 2,5 cm mellom modellene.
 |
Visning av endringer sett fra styrbord side. Blåtoner på illustrasjonen indikerer hvor skroget har endret seg, eller "vokst" til å være utenfor referansemodellen fra 2013, mens rødtoner viser hvor det har endret seg, eller "krympet" til å være innenfor. Fargeintensiteten angir hvor store avvikene er.
|
 |
Visning av endringer sett fra babord side. Ved å sammenligne farge med skalaen til høyre kan man lese av hvor stor avstand det er mellom de to modellene.
|
 |
Visninger av endringer sett nedenfra. Ulik plassering av slipp-puter, og et flatband under hekken på den ene modellen, gir grunnlag for misforståelser - vennligst se bort fra disse.
|
Hva forteller illustrasjonene?
Det mest påfallende er vel at fartøyet allerede, etter bare to år på sjøen, var i ferd med å bli oppseilt - eller få kjølspreng som det også kalles. Vi ser at botnet under kimminga der fartøyet er drygest og har mest oppdrift, er presset omlag en centimeter opp og innafor referansemodellen fra 2013. Videre ser vi at områdene undervanns med mindre oppdrift, ligger omlag en centimeter utenfor referansemodellen.
Det som kanskje overrasker litt, er at stevn og hekk ser ut til å ha seget mot hverandre, mens fartøyet ser ut til å ha blitt omlag to centimeter bredere enn referansen fra 2013. Det kan tenkes at disse forholdene skyldtes julingen fartøyet fikk under uværet høsten 2015, hvor fartøyet hang i springet gjennom ankerklysset og hekken stanget inn mot flytebrygga. Avvikene på bortimot to og en halv centimeter vitnet i alle fall om at endringer hadde skjedd i områdene som måtte utbedres.
Hvorfor skrive om dette 8-10 år etterpå?
I slutten av april 2023 foreleste vi om fotogrammetri og bruk av 3d-materiale ved "Jektefartsmuseet" i Bodø. Ansatte ved museet uttrykte bekymring for at deres stolthet, nordlandsjekta "Anna Karoline", skal deformeres slik den står støttet opp i utstillingshallen deres. De er interesserte i metoder for å overvåke jektas skrogform. Vi diskuterte problemstillinga og ble enige om at fotogrammetri vil være et utmerket verktøy i så måte. I løpet av seminaret laget vi 3d-modell av jekteskroget slik det fremstod i april, 2023. Håpet er at vi nå skal tilbake til "Jektefartsmuseet" og lage ny 3d-modell, og sammenligne denne med fjorårets for å avdekke evt. endringer. Samtidig skal vi kurse personell ved museet, slik at de evt. senere kan utføre slik sammenligning selv. Som en del av forberedelsene til kurset måtte vi repetere prosesseringa av Fuglø-modellene i programmet "CloudCompare" for å være sikre på at vi fortsatt vet hvordan det gjøres. Her er link til modellen av nordlandsjekta "Anna Karoline" slik den fremsto i april, 2023: https://skfb.ly/oGHGL
